Bodil Biørn fra Kragerø er vitnet som nekter å snu ryggen til.
Bodil reiser ut som misjonær i 1905 fordi hun opplever et kall. Arbeidsplassen er ikke et kontor, men landsbyer, fjell og støvete veier i Anatolia, i dagens Tyrkia. Her driver hun skole, barnehjem og helsearbeid blant fattige armenske familier.
Kameraet som våpen mot glemselen
Etter ti år er hun midt i en av det 20. århundrets store katastrofer. Under folkemordet på armenerne blir over én million drept. Mens soldater tømmer landsbyene, retter Bodil linsen mot det som skjer.
Hun forsøker å redde dem hun kan, men gjør også noe annet: Med kamera og penn bevarer hun minnene om barn, mødre, fedre og hele samfunn som ellers kunne ha forsvunnet i stillhet.
I Armenia er Bodil Biørn fortsatt et kjent og hedret navn. I Norge langt mindre, selv om bildene og notatene hennes er blant de viktigste vitnesbyrdene fra katastrofen.
Så mye at vi i dag finner dem på Nasjonalarkivet.
Les mer om Bodil Biørn i dybdeartikkelen om «Opprøret fra grasrota«.
(Takk til Bodil Biørn og Nasjonalarkivet for fremhevet bilde).