Det begynner å bli noen år siden historikere avviste at kristne brant biblioteket i Alexandria eller på andre måter ødela antikkens kunnskapsarv. Likevel lever myten i beste velgående i populærvitenskapen, som i seneste nummer av Illustrert Vitenskap Historie.
For populærvitenskapen er hjemsøkt av gjengangere. Ja, temaet er i blant spøkelser, men det er mer obligatorisk med artikler om antikkens lys og middelalderens mørke.
Heron av Alexandria fortjener oppmerksomhet som en av antikkens største oppfinnere. Selv om han ikke gikk av veien for gimmicker og teatereffekter, er det mangt som fortsatt imponerer, fra Herons kule til automater.
Det er ikke like lett å la seg imponere av journalisten.
Myten om krigen mellom tro og vitenskap er død blant historikerne, men nekter fortsatt å ligge stille i populærvitenskapen. Og som så ofte handler det ikke bare om klisjeen kunnskapsfiendtlige kristne, men at de ødela det sagnomsuste biblioteket i Alexandria der så mye av antikkens verker angivelig var bevart.
Og dermed også Herons tekster, ihvertfall i følge Illustrert Vitenskap Historie:
«Nøyaktig når og hvordan Heron døde, er ukjent. Men i det store biblioteket i Alexandria etterlot han seg fantastiske verker om maskiner av alle slag.
Dessverre for Heron og de mange andre lærde som gjennom århundrene hadde fylt bibliotekets hellige saler med antikkens kunnskap, gikk Alexandria en urolig tid i møte etter hans død.
På 400-tallet brøt det ut voldelige sammenstøt mellom byens voksende kristne samfunn og gruppene som fortsatte å tilbe de gamle gudene. Kampene kulminerte da tilhengerne av de gamle gudene flyktet inn i Serapeum-tempelet, som var en del av det store biblioteket.
De tok med seg mange av skriftrullene som tidligere befant seg i biblioteket som på dette tidspunktet var blitt forlatt. Tempelet ble stormet av de kristne, som massakrerte de overlevende i tempelet og ødela de fleste av biblioteksrullene».
I møte med så mye sleivspark og skudd bak mål, er det vanskelig å vite om man skal le eller gi rødt kort.
For det er misvisende bare å si at tilhengerne av de gamle gudene flyktet inn i Serapis-templet. Mens inntrykket fort blir at de gjemte seg forskremt i mørke kroker, brukte den den rett og slett som festning. Her kunne de trekke seg tilbake etter røvertokter der de kidnappet kristne som de tok til tempelet, torturerte og drepte.
Likevel ble ingen av tilhengerne av de gamle gudene drept. Keiseren ga dem fritt leide mot å overgi seg.
Og selv ikke antikke kilder som er kritiske til kristne hevder at bøker ble ødelagt i tempelet.
Artikkelen treffer ikke bedre ved å si at det hele skjedde på 400-tallet, når templet ble ødelagt i år 391. Her blandes som i filmen Agora ødeleggelsen med drapet på filosofen Hypatia.
Altså gjengangere som historikere stadig må avvise.
Men så kommer noe helt nytt:
«De gjenværende rullene fra biblioteket i Alexandria ble funnet av araberne etter at de hadde erobret Egypt på 600-tallet. Araberne oversatte mange av tekstene, deriblant en rekke av Herons verker, som havnet i bibliotekene i verdens nye kunnskapssentre, Bagdad og Damaskus.»
Nei, det var ingen gjenværende ruller. Biblioteket var blitt utarmet og ødelagt gjennom mange århundrer og var for alle praktiske formål borte på 300-tallet, selv om det fantes andre biblioteker i byen.
Araberne fant følgelig ingen tekster i det gamle biblioteket – og oversatte heller ingen på 600-tallet. Når de likevel fikk tilgang på så mye, var det fordi andre oversatte på 7-800-tallet, spesielt syriske kristne som i motsetning til arabiske lærde flest var flerspråkelige.
Og det man reddet var ikke dødsdømte tekster fra ruiner, men fullt levende fra bokhyller i det gresktalende Østromerriket og stadig mer oversatt til syrisk.
For keiserbyen Konstantinopel manglet ikke automatiske innretninger. Det oppstod ikke noe stort kunnskapshull på 400-tallet. Slik historiken E. R. Truitt forklarer i Medieval Robots (University of Pennsylvania Press, 2015), tok nettopp østromere og senere arabisktalende vare på og videreutviklet slike oppfinnelser.
Når såpass mange kjente til dem i praksis, trengte man ikke gamle tekster for å få ideer.
Hvor har så journalisten påstandene fra?
Han oppgir to kilder: «Hero of Alexandria», en oversettelse fra 1851 av Bennet Woodcroft av «Pneumatica: The Pneumatics of Hero of Alexandria» og teknologihistorikeren Henry Hodges «Technology in the Ancient World» fra 1992.
Ja, disse inneholder bra stoff om Herons oppfinnelser. Men selv om de er skrevet mens mange myter fortsatt var fullt levende, sier ingen av dem noe om ødeleggelsen av biblioteket i Alexandria eller at «gjenværende ruller» ble funnet og oversatt «av araberne».
Mye tyder altså på et kreativt stykke arbeid av journalisten. Det er likevel ikke oppfinnelser på høyde med Herons.