Lærebok

Nei, det var ikke i opplysningstiden vi begynte å spørre etter årsaker

Bjørn Are Davidsen

Publisert 27 januar 2021

Læreboken Kosmos 8 for ungdomsskolen hevder at opplysningstiden «er blitt kalt fornuftens tidsalder fordi filosofer og forskere begynte å spørre etter årsaker til det som skjedde. Vi fikk en ny, moderne vitenskap» (side 124).

Det gis ingen kilder til påstanden om at man før 16-1700-tallet manglet fornuft eller ikke spurte etter årsaker til noe som skjedde. I stedet aksepteres tanken – muligens intuitivt – av Fagbokforlaget og en engasjert lærebokforfatter som sikkert har mye annet å tenke på. At heller ikke lærere har gitt tilbakemelding, aner vi ved at dette er 9. opplag (2017).

Feilen er dessverre ikke uvanlig. Den bidrar også til å forsterke eller skape fordommer hos elevene om en mørk, ufornuftig og vitenskapsfiendtlig fortid.

Det betyr ikke at det ikke skjedde store nyvinninger på 16-1700-tallet, men de bygget mer på andre måter og muligheter til å undersøke årsaker. En mer utdypende artikkel om mytene rundt Galileo Galilei (kort omtalt her) berører noe av dette. Fagsjekk vil komme tilbake til slike og andre forhold knyttet til denne perioden.

Forfatteren av Kosmos 8Jon Harald Nomedal, er ikke alene om å tenke tenke at siden vitenskap handler om å finne årsaker, og det ikke var vitenskap før opplysningstiden, kan man ikke ha spurt etter årsaker.

Men dette er altså feil, av tre grunner.

For det første kan man spørre om årsaker, selv om man ikke driver med vitenskap. Når mine barn spurte meg om årsaken til at de ikke fikk mer godteri, var det ikke av vitenskapelig interesse. Noe av det som kan skille ulike tidsperioder fra hverandre er ikke om man spør etter årsaker, men hvilke typer årsaker man spør etter.

For det andre er det altså slik at det var vitenskap før opplysningstiden – lenge før. Historien kan føres tusener av år tilbake innen astronomi, biologi, medisin og så videre, selv om lite kunne bygge på nøye eller presise empiriske undersøkelser før vi fikk praktiske måleinstrumenter, inkludert klokker. Med billig papir og boktrykkerkunst, ble det langt lettere å kunne spre og etterprøve tekst og tegninger, funn og forklaringer. Dette motiverte også flere til å undersøke naturen og dele sine observasjoner, hypoteser og modeller.

Endringen var altså i første omgang langt på vei teknologisk, og handlet ikke om en “ny tid”. Lærde gikk like mye i kirken på 1700-tallet som på 1200-tallet.

For det tredje forholder det seg motsatt av hva Kosmos 8 hevder. Ikke bare spurte man etter årsaker før opplysningstiden, man spurte til og med etter flere typer årsaker.

Slik Thomas Njerve Eidsvåg understreker i Myter i fersk lærebok i naturfag fulgte man Aristoteles i sin tenkning om natur og vitenskap. Dermed skjelnet man mellom hele fire årsakstyper:

1) Stofflig årsak – når en ball spretter, er en av årsakene hvilket stoff den er laget av.

(2) Bevirkende årsak – causa efficiens – det som gjør at ballen beveger seg, som et kast eller et spark.

(3) Formal årsak – den formen noe har som gjør at den oppfører seg som den gjør (selv om det nok ikke bare er grunnen til at fotballrereportere sier ballen er rund).

(4) Final årsak  – causa finalis – ballens endelige mål eller formål – ut fra det som er dens natur – f.eks. å egne seg til en fotballkamp, eller noen har et ønske om å få den i mål.

Disse fire årsakstypene – ofte kalt mål- eller hensiktsårsaker (teleologiske) fordi den finale årsaken pekte mot et mål – lå til grunn for vitenskapelige beskrivelser, helt fra Aristoteles i antikken på 300-tallet f.Kr. Troen på dem ble forsterket i middelalderen ved arabiske og kristne naturfilosofer, ikke minst Thomas Aquinas på 1200-tallet.

På 1600-tallet reduserte man imidlertid antallet. Man la vekten på bevirkende årsaker og opplevde en forenkling som gjorde det mer praktisk å beskrive hendelser i naturen.

Hvorvidt beskrivelsene ble mer riktige som helhetsforklaringer et annet spørsmål.

Moderne vitenskap bygger i stor grad på denne forenklingen, men årsaksforklaringer kan altså spores langt bakover i historien.

Vi regner med at Kosmos 8 retter dette i et nytt opplag eller nytt læreverk.

Det er imidlertid også annet som bør rettes, slik det vil fremgå av flere tilbakemeldinger de nærmeste dagene.

Foto:
Takk til Tbel Abuseridze på Unsplash

Mest populære innlegg

Religioner og humanisme – “Religion og etikk” for vg3 – del 3

27 november 2023

Religionskritikk og religioner – “Religion og etikk” for vg3 – del 2

14 november 2023

Vurdering av “Religion og etikk” for vg3 fra Cappelen Damm – del 1

9 november 2023

Har du støtt på en påstand du stiller spørsmål ved?

I en verden full av informasjon er det ikke alltid lett å skille fakta fra fiksjon. Fagsjekk søker derfor å utforske ulike typer påstander og perspektiver i lys av kilder og normalvitenskap.

Relaterte lærebok

Historie

Store Norske Leksikon (SNL) må oppdateres

Bjørn Are Davidsen

Til tross for mange dyktige fagredaktører, virker det som om SNL ikke har gode nok rutiner for å lese gjennom gamle artikler...

Historie

NDLA retter feil etter kritikk fra Fagsjekk

Bjørn Are Davidsen

Historie

NDLA på feil bane

Bjørn Are Davidsen