Stopp pressen: Middelalderen var livsfarlig!
Eller, nei. Det er da ingen nyhet? Folk lå jo døde i hauger, av sult og sott, krig og katastrofer. I det hele tatt, «Bring out the dead!», for å si det med Monty Pythons riddere av det runde bord.
Situasjonen ble ikke akkurat bedre av en kirke i kamp mot kunnskap, og leger du ikke ville betrodd en pulsmåler.
Ja, middelalderen var rent faktisk livsfarlig. Akkurat som de fleste tider.
Men i stedet for å vise dette, gjør ofte populærvitenskap og læremidler i norsk skole en vri. Noe helt allment løftes først og fremst opp for én periode. Etterlatt inntrykk er sterkt og klart: Middelalderen var helt spesielt ille.
Dette mørke bildet i vårt kulturelle bakhode har gjort det enkelt å skru på tunnelsynet.
Mange som døde i sult = middelalder! Mange som døde i sykdom = middelalder! Mange som døde i krig = middelalder!
Og det stemmer jo i og for seg, som i figuren under:
Men en slik fremstilling er svært så snever. Så snever at den sier ingenting.
Ja, spurver kan fly, men at du ser noe som flyr, beviser ikke at det er en spurv.
Det stemmer opplagt med kildene at svært mange døde av sult og pest og så videre i middelalderen, men å sette likhetstegn mellom dette og akkurat den perioden er helt feil.
Grunnen er enkel. Dette gjelder for mer enn middelalderen. For mye mer. Faktisk nesten alltid.
Slike vinkler handler ikke om fag og forskning, men om fordommer og fordummelser. Noe som er helt vanlig i de fleste tider får klistret på seg merkelappen middelalder. Har man plass, legges til noe om makt og kirke og overtro og kamp mot kunnskap.
Budskapet er ikke til å misforstå: Middelalderen var unik ille. De som styrte dengang må ha vært unikt slemme og dumme. Når de angivelig også knapt badet, kan man bare lure på hvordan de luktet.
Men dette handler altså om moderne blindfelt – ikke om noen middelalder.
Ikke uventet er det Illustrert Vitenskap Historie, denne gang i #9/2026 som er i hyllene når dette skrives. Her fortsetter journalister å fortegne historien, enten de bare finner på eller tar kilder ut av sin sammenheng.
For man skal ikke ha jobbet mye med historie for å se det mer allmenne bildet:
| Antikken (800 f.Kr–500) | Middelalder (500–1500) | Tidlig nytid (1500–1800) | Moderne tid (1800– ) | |
|---|---|---|---|---|
| Sult | ●●● | ●●● | ●●● | ●● (globalt) ● (Europa) |
| Epidemier/pest | ●●● | ●●● | ●●● | ●● (sykdommer) |
| Barseldød | ●●● | ●●● | ●●● | ● → ○ (kraftig fall etter 1900) |
| Krigsdødsfall | ●● | ●● | ●●● | ●●●● (verdenskriger) |
| Barnedødelighet | ●●● | ●●● | ●●● | ● → ○ |
●●● = svært vanlig
●● = vanlig
● = forekommer
○ = svært lavt nivå
Det allmenne er allment
Ja, mange døde av pest og barsel i middelalderen, men det er samtidig helt feil. Ikke fordi få dør, men fordi dette er like typisk i antikken, renessansen og det som ofte kalles opplysningstiden. Det allmenne er ofte alment.
Først i moderne tid får vi legevitenskap som forstår så mye av årsaken til sykdommer at det er mulig å finne gode medisiner.
Forskjellen mellom middelalderen og andre historiske perioder er ofte mindre enn forskjellen mellom førmoderne og moderne samfunn.
Den virkelige endringen kommer sent. Vi får bedre hygiene og ernæring, moderne medisin og slutter med årelating, vaksiner og antibiotika, spesielt på 1900-tallet. En periode med de største krigene noensinne, med utrenskninger og Holocaust, sultkatastrofer og konsentrasjonsleire. Der likene virkelig ligger i hauger.
Likevel er det middelalderen som trekkes frem. Verken forside eller overskrifter på et fire siders oppslag legger noe i mellom.
Sagt på en annen måte, kunne dette Historie-bladet vært like misvisende og mangelfullt om opplysningstiden:
Opplysningstiden: Fornuftens brutale ansikt
Fornuften hadde en høy pris. I 1700-tallets Europa døde mennesker i hopetall av sykdommer som i dag enkelt kan behandles. Legene manglet grunnleggende kunnskap om bakterier, og behandlingen besto ofte av årelating, brekkmidler og kvikksølv. Slike metoder svekket pasienten ytterligere og tok i mange tilfeller livet av dem.
Skulle man berge livet var det bedre å gå i kirken og be om forbønn.
Samtidig var det ekstrem sosial ulikhet. Mens filosofer snakket om frihet og rettigheter, levde flertallet av befolkningen i fattigdom, uten politisk innflytelse. I store deler av Europa var livegenskap utbredt, og millioner av mennesker var bundet til jorden de arbeidet på.
Straffesystemet var brutalt. Offentlige henrettelser, tortur og kroppslige straffer var en del av hverdagen. I Frankrike kunne mennesker bli sendt i fengsel uten rettssak, og i England ble småtyver hengt. Selv barn kunne bli utsatt for harde straffer.
Kriger herjet kontinentet. Den spanske arvefølgekrigen og syvårskrigen kostet millioner av liv, og soldater døde oftere av sykdom enn av fiendens våpen. Sivilbefolkningen ble rammet av plyndring, hungersnød og ødeleggelser.
Kvinners liv var preget av risiko og begrensninger. Fødsel var livsfarlig, og mangel på medisinsk kunnskap gjorde at mange døde i barsel. Kvinner hadde få rettigheter, og deres rolle var i stor grad begrenset til hjemmet.
Barndommen var usikker. Høy barnedødelighet gjorde at mange familier mistet flere barn. Sykdommer som kopper og meslinger tok livet av tusenvis hvert år, og uten vaksiner sto man maktesløs.
Samtidig foregikk en av historiens mest brutale former for utnyttelse: slavehandelen. Millioner av mennesker ble fanget, transportert og solgt som varer i et globalt system som bandt Europa, Afrika og Amerika sammen.
For mange betydde «opplysning» ikke frihet, men ufrihet i sin mest ekstreme form.
Men dette bildet er altså svært skjevt. Det er forbilledlig at Illustrert Vitenskap Historie ikke formørker opplysningstiden slik.
Men ikke forbilledlig at de formørker middelalderen.
(Fremhevet bilde er basert på forsideoppslaget til Historiebladet)